Dokumentet gir en overordnet presentasjon av produktet Storulykkeanleggsom er et datasett som viser alle anlegg i Norge som faller inn under storulykkeforskriften (forskrift om tiltak for å forebygge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer). Dataeier: DSB Datasettet laget til formål for NGF-prosjektet Norsk versjon sammenstilling av tanker, rør og utstyr som utgjør et helt anlegg eller en del av et anlegg. Merknad: Et anleggsobjekt kan også være et lager eller et hjelpesystem som inngår i et større produksjonsanlegg. alle anlegg med stasjonære lagertanker som fylles fra tankbil eller skip, og som forsyner farlig stoff til forbruker via et fast rørsystem. Eksempler: Vanlige eksempler på denne type anlegg er industrigassanlegg, boliggassanlegg og fyringsanlegg for flytende eller gassformig brensel både til privat bruk og i virksomheter. Dette gjelder også alle stasjonære gassflaskebatterier som forsyner gass til forbruker via et fastrørsystem, samt midlertidige gassanlegg på byggeplasser o.l. Merknad: Forbruksanlegg kan også være forskjellige anlegg for tilsetning/dosering av farlig stoff i ulike prosesser som for eksempel halmluting (ammoniakk), drikkevannsanlegg (klor), blekeprosesser (klor, svoveldioksid) eller herdeprosesser (hydrogen). Alle anlegg med stasjonære lagertanker som fylles fra tankbil og som leverer gass for fylling av gassflasker og eventuelt også kjøretøy. Omfatter også spesialanlegg for fylling av gass til buss. Merknad: Det finnes enkelte store sentralanlegg for fylling av gassflasker. Dette er grossistvirksomhet fra sentralanlegg som ikke fyller eller leverer gassflasker direkte til sluttbruker. Sentralanleggene kategoriseres som fylleanlegg for gass. Bensinstasjoner (med og uten autogass) og andre drivstoffanlegg i tilknytning til landbruks-, industri- og anleggsvirksomhet samt marina. Omfatter tankanlegg plassert i industribedrifter og industri- og næringsparker samt tradisjonelle kystdepoter. Merknad: Dette gjelder både atmosfæriske lagetanker og trykkbeholdere som benyttes for oppbevaring av farlig stoff. Tankanlegg omfatter også gassterminaler som for eksempel terminaler for mottak og distribusjon av LNG og LPG.Herunder en del store gassanlegg som benyttes som kombinerte forbruksanlegg og gassterminaler, hvor deler av gassen blir benyttet på stedet og en del blir transportert til andre forbrukere ved hjelp av tankbil eller transportrørledning. Omfatter kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 °C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter. Omfatter kulde- og varmepumpesystem som utgjør en komplett enhet med tank, kompressor, rørledninger, varmevekslere og annet utstyr. Omfatter anlegg for utvinning av biogass fra avfalldeponier og/eller biogassproduksjon i slambehandlingsanlegg. Omfatter alle typer lager med farlig stoff, som for eksempel lager i industrivirksomheter, lager i tilknytning til prosess/produksjon, fatlager, gassflaskelager og stykkgodslager. Omfatter anlegg som skal benyttes for transport av farlig stoff i rørledning. Med dette menes rørledningssystemer for transport (eller distribusjon) av naturgass og andre petroleumsprodukter, samt rørledninger (infrastruktur) for andre farlige stoffer (for eksempel biogass). Omfatter de anleggsobjekter hvor det ikke er mulig å benytte en av de øvrige typene. Eksempel: Dette kan for eksempel være et testanlegg, der farlig stoff oppbevares i tank/beholder som utgjør en integrert del av testanlegget. enkel klassifisering av stedfestingsnøyaktighet enkel klassifisering av stedfestingsnøyaktighet koordinaten ligger innenfor anlegget stedfestet til riktig eiendom Merknad: Koordinaten ligger innenfor den eiendom som anlegget ligger på det er ikke angitt om stedfestingen er nøyaktig eller til eiendommen abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen. unik identifikasjon av et objekt dato når objektet siste gang ble registrert/observert/målt i terrenget Merknad: I mange tilfeller er denne forskjellig fra Oppdateringsdato, da registrerte endringer kan bufres i en kortere eller lengre periode før disse legges inn i databasen. Ved førstegangsregistrering settes Datafangstdato lik førsteDatafangstdato. dato for siste endring på objektetdataene Merknad: Oppdateringsdato kan være forskjellig fra Datafangsdato ved at data som er registrert kan bufres en kortere eller lengre periode før disse legges inn i datasystemet (databasen). dato for uttak fra en database Merknad: Skiller seg fra Kopidato ved at en ikke skiller på om det er uttak fra en originaldatabase eller en kopidatabase. abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og avgrensningslinjer fra denne klassen. beskrivelse av naturvernområdets romlige beliggenhet, i form av breddegrad som geografisk koordinat. MGRS (Military grid reference system), er et globalt referansesystem benyttet av NATO. Viser areal, ikke punkt. Gradering - Skjermingsverdig informasjon som er gitt beskyttelse i form av en sikkerhetsgrad. Definerer distribusjon av datasettet. beskrivelse av naturvernområdets romlige beliggenhet, i form av lengdegrad som geografisk koordinat. Fem ulike graderingsnivå; hver gradering har unike restriksjoner. Fem ulike graderingsnivå; hver gradering har unike restriksjoner. Ugradert - Tilgjengelig for alle. Begrenset - Laveste sikkerhetsgradering av informasjon. Det er ikke behov for klarering på dette nivået, men man må autoriseres og underskrive på taushetserklæring for å få tilgang til BEGRENSET/NATO RESTRICTED. Konfidensielt - Det laveste nivå for sikkerhetsklarering i Norge Hemmelig - Det nest høyeste nivå for sikkerhetsklarering i Norge. Strengt hemmelig - Det høyeste nivå for sikkerhetsklarering i Norge. Identification: Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid. localId: lokal identifikator, tildelt av dataleverendør/dataforvalter. Den lokale identifikatoren er unik innenfor navnerommet, ingen andre objekter har samme identifikator. NOTE: Det er data leverendørens ansvar å sørge for at denne lokale identifikatoren er unik innenfor navnerommet. namespace: navnerom som unikt identifiserer datakilden til objektet, starter med to bokstavs kode jfr ISO 3166. Benytter understreking ("_") dersom data produsenten ikke er assosiert med bare et land. NOTE 1 : Verdien for nanverom vil eies av den dataprodusent som har ansvar for de unike identifikatorene og vil registreres i "INSPIRE external Object Identifier Namespaces Register" Eksempel: NO for Norge. versionId: identifikasjon av en spesiell versjon av et geografisk objekt (instans), maksimum lengde på 25 karakterer. Dersom spesifikasjonen av et geografisk objekt med en identifikasjon inkludererer livsløpssyklusinformasjon, benyttes denne versjonId for å skille mellom ulike versjoner av samme objekt. versjonId er en unik identifikasjon av versjonen. NOTE Maksimum lengde er valgt for å tillate tidsregistrering i henhold til ISO 8601, slik som "2007-02-12T12:12:12+05:30" som versjonId. angivelse av måleenhet for angitt mengde farlig stoff angivelse av måleenhet for angitt mengde farlig stoff kubikkmeter tonn tonn per time Hvilken paragraf i storulykkeforskriften (SU) som anlegget faller inn under. Dette er definert i §3. Det stilles strengere krav til §9-anlegg enn til §6-anlegg: §6-anlegg er meldepliktig §9-anlegg er sikkerhetsrapportpliktig meldepliktig anlegg ihht paragraf 6 i storulykkeforskriften sikkerhetsrapportpliktig anlegg ihht. paragraf 9 i storulykkeforskriften stoff på farlig stoff-anlegg beskrives som stoffgrupper, og ofte er det oppgitt spesifikke stoff, StoffFS stoff på farlig stoff-anlegg beskrives som stoffgrupper, og ofte er det oppgitt spesifikke stoff, StoffFS propan, butan eller blandinger av disse komprimert naturgass bensin parafin etanol isopropanol og n-propanol biogass flytende naturgass acetylen ammoniakk dieselGassoljeLettfyringsolje hydrogen naturgassIRørledning med over 51% syre teknisk kvalitet (UN 1942) drivstoff metanol etan svoveldioksid med over 70% syre annen flussyre oksygen hydrogenperoksid 8 til 60 prosent beskrivelse av hvilke stoff og mengde av disse stoffene som finnes på anlegget mengde farlig stoff lokalisert til anlegget målenhet, sier noe om mengden stoff type stoff lokalisert til anlegget beskrivelse/kategorisering av stoffet oppførsel (brannfarlig, giftig, oksiderende osv.) angivelse av stoffgrupper som faller inn under "Forskrift om brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff". Merknad: Stoffgruppene er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS) utgitt av De forente Nasjoner (FN). Definisjoner på stoffgruppene finnes i forskriften. Kategori 1: Gass som ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa: a) kan antennes i en blanding på 13 % eller mindre med luft; eller b) har et eksplosjonsområde i luft på minst 12 prosentpoeng uavhengig av nedre eksplosjonsgrense, tilsvarende GHS kategori 1. Kategori 2: Gass som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa og ikke er brannfarlig gass, kategori 1. Kategori 1: Væske med flammepunkt lavere enn 23 °C og kokepunkt lavere eller lik 35 °C, tilsvarende GHS kategori 1. Kategori 2: Væske med flammepunkt lavere enn 23 °C og kokepunkt høyere enn 35 °C, tilsvarende GHS kategori 2. Væske med flammepunkt høyere enn eller lik 23 °C og lavere enn eller lik 60°C, tilsvarende GHS kategori 3. Pulver, (metall)spon, granulat, pastaformig eller liknende fast stoff, som ved prøving medfører tilordning til GHS kategori 1 eller 2. Gassolje, diesel og lett fyringsolje med flammepunkt høyere enn 60 °C og lavere eller lik 100 °C. Kategori 1: LC50 mindre enn eller lik 100 ppmV, tilsvarende GHS kategori 1. Kategori 2: LC50 større enn 100 og mindre enn eller lik 500 ppmV, tilsvarende GHS kategori 2. Kategori 3: LC50 større enn 500 og mindre enn eller lik 2500 ppmV, tilsvarende GHS kategori 3. Fast stoff som avgir damp med LC mindre enn eller lik 0,5 mg/l og stoff med LC 50 mindre enn eller lik 0,05 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 1. Fast stoff som avgir damp med LC50 mindre enn eller lik 0,5 mg/l og stoff med LC50 mindre enn eller lik 0,05 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 1. Kategori 2: Fast stoff som avgir damp med LC50 større enn 0,5 mg/l og mindre enn eller lik 2,0 mg/l, og stoff med LC50 større enn 0,05 og mindre enn eller lik 0,5 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 2. Kategori 3: Fast stoff som avgir damp med LC50 større enn 2,0 og mindre enn eller lik 10 mg/l, og stoff med LC50 større enn 0,5 og mindre enn eller lik 1,0 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 3. Gass som, generelt ved avgivelse av oksygen, kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre materialer i større grad enn luft kan, tilsvarende GHS kategori 1. Kategori 2: Flytende stoff som avgir damp med LC50 større enn 0,5 mg/l og mindre enn eller lik 2,0 mg/l, og stoff med LC50 større enn 0,05 og mindre enn eller lik 0,5 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 2. Kategori 3: Flytende stoff som avgir damp med LC50 større enn 2,0 og mindre enn eller lik 10 mg/l, og stoff med LC50 større enn 0,5 og mindre enn eller lik 1,0 mg/l i støv eller tåkeform. Tilsvarende GHS kategori 3. Fast stoff, som selv ikke nødvendigvis er brennbart, som kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 1. Fast stoff, som selv ikke nødvendigvis er brennbart, som kan bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 2 og 3. Væske, som selv ikke nødvendigvis er brennbar, som kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 1. Væske, som selv ikke nødvendigvis er brennbar, som kan bidra til forbrenning av andre stoffer, ofte ved å avgi oksygen. Tilsvarende GHS kategori 2 og 3. Fast organisk stoff med den bivalente -O-O-bindingen. Kan betraktes som avledet av hydrogenperoksid der ett eller begge hydrogenatomene er erstattet av organiske radikaler. Omfatter organiske peroksider som angitt i GHS av type C til F. Flytende organisk stoff med den bivalente -O-O-bindingen. Kan betraktes som avledet av hydrogenperoksid der ett eller begge hydrogenatomene er erstattet av organiske radikaler. Omfatter organiske peroksider som angitt i GHS av type C til F. Væske som i kontakt med luft selvantenner innen 5 minutter, eller som antenner eller forkuller et filterpapir innen 5 minutter, tilsvarende GHS kategori 1. Fast stoff som i kontakt med luft selvantenner innen 5 minutter, tilsvarende GHS kategori 1. Fast stoff som ved reaksjon med luft får en sterk temperaturøkning, men ikke antennelse, i stoffet uten at det er tilført energi. Tilsvarende GHS kategori 1. Fast stoff som i stor mengde ved reaksjon med luft får en sterk temperaturøkning, men ikke antennelse, i stoffet uten at det er tilført energi. Tilsvarende GHS kategori 2. Flytende termisk ustabilt stoff som kan undergå en kraftig eksoterm dekomponering selv uten oksygentilførsel (lufttilførsel). Omfatter selvreaktive stoffer som angitt i GHS av type C til F. Flytende termisk ustabilt stoff som kan undergå en kraftig eksoterm dekomponering selv uten oksygentilførsel (lufttilførsel). Omfatter selvreaktive stoffer som angitt i GHS av type C til F. Fast stoff som i kontakt med vann avgir gass som spontant antenner eller som utvikler 10 liter eller mer gass pr. kg av stoffet pr. minutt. Tilsvarende GHS kategori 1. Flytende stoff som i kontakt med vann avgir gass som spontant antenner eller som utvikler 10 liter eller mer gass pr. kg av stoffet pr. minutt. Tilsvarende GHS kategori 1. Fast stoff som i kontakt med vann utvikler 20 liter eller mer gass pr. kg av stoffet pr. time. Tilsvarende GHS kategori 2. Flytende stoff som i kontakt med vann utvikler 20 liter eller mer gass pr. kg av stoffet pr. time. Tilsvarende GHS kategori 2. Fast stoff som i kontakt med vann utvikler 1 liter eller mer, men mindre enn 20 liter, gass pr. kg av stoffet pr. time. Tilsvarende GHS kategori 3. Flytende stoff som i kontakt med vann utvikler 1 liter eller mer, men mindre enn 20 liter, gass pr. kg av stoffet pr. time. Tilsvarende GHS kategori 3. Fast stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling lik eller mer enn 1 liter/kg/time. Flytende stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling lik eller mer enn 1 liter/kg/time. Fast stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling mindre enn eller lik 1 liter/kg/time, men mer enn eller lik 0,1 liter/kg/time, eller stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass kategori 3 med gassutvikling mer enn eller lik 1 liter/kg/time. Flytende stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling mindre enn eller lik 1 liter/kg/time, men mer enn eller lik 0,1 liter/kg/time, eller stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass kategori 3 med gassutvikling mer enn eller lik 1 liter/kg/time. Fast stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling mindre enn 0,1 liter/kg/time, men mer enn eller lik 0,01 liter/kg/time, eller stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass kategori 3 med gassutvikling mindre enn 1 liter/kg/time men mer enn eller lik 0,1 liter/kg/time. Flytende stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass av kategori 1 og 2 med gassutvikling mindre enn 0,1 liter/kg/time, men mer enn eller lik 0,01 liter/kg/time, eller stoff som reagerer med vann med utvikling av giftig gass kategori 3 med gassutvikling mindre enn 1 liter/kg/time men mer enn eller lik 0,1 liter/kg/time. grov angivelse av type stoff på storulykkeanlegg grov angivelse av type stoff på storulykkeanlegg Eksempel: Bensin stoff som helt eller delvis består av eller inneholder slikt emne at varen kan eksplodere eller forbrenne på eksplosjonsartet måte, inndelt i følgende hovedslag: sprengstoff, krutt, tennmidler, ammunisjon og pyroteknisk vare. omfatter stoffer på anlegg som ikke faller inn under brann- og eksplosjonsvernloven, og som derfor inneholder andre stofftyper Anlegg som omfattes av storulykke­forskriften (FOR-2016-06-03-569) Anlegg/virksomhet der farlige kjemikalier forekommer i mengder større enn grenseverdiene angitt i forskriften Anlegget stedfestet som et punkt Referansenummer til anlegget. Brukes ved kontakt med DSB om anlegget. anleggsnummer i DSBs database anleggets navn Hvilken paragraf i storulykkeforskriften (SU) som anlegget faller inn under. Dette er definert i §3. Det stilles strengere krav til §9-anlegg enn til §6-anlegg: §6-anlegg er meldepliktig §9-anlegg er sikkerhetsrapportpliktig grov angivelse av type stoff på storulykkeanlegget Eventuelle merknader om anlegget type stoff på anlegget Usikker? beskriver kvalitet på stedsfesting To andre datasett fra DSB: Farlig stoff-anlegg og Eksplosivanlegg inneholder også opplysninger om storulykkeanlegg. I disse datasettene har storulykkeanlegg egenskapen STORULYKKE = Ja. Denne egenskapen viser hvilken kobling de aktuelle egenskapene har.