Datamodell for forvaltning av riksgrensedata, og produksjon av dokumentasjon. Modellen er tenkt kun til forvaltning, og ikke formidling status for behandling av søknad. BEHANDLING status for behandling av søknad. BEHANDLING eksisterende eller planlagt objekt i grensegata hvor det er søkt om tiltak etter grenseloven, og dette er innvilget eksisterende eller planlagt objekt i grensegata hvor det er søkt om tiltak etter grenseloven, og dette er avslått planlagt objekt i grensegata hvor det er søkt om tiltak etter grenseloven, og hvor saken ikke er behandlet eksisterende objekt i grensegata uten at det i forkant ble søkt om tiltak, eller hvor søknad er avslått, og hvor krav om opprydding er igangsatt eksisterende objekt i grensegata uten at det i forkant ble søkt om tiltak, eller hvor søknad er avslått, uten at krav om opprydding er sendt eksisterende objekt i grensegata uten at det i forkant ble søkt om tiltak, og hvor det ikke skal reises sak for å fjerne objektet metadata om bilder som er tatt av ulike grenseobjekt BILDE nettadresse til aktuelt bilde. BILDELENKE type bilde i aktuelt tilfelle. BILDETYPE dato for når bilde er tatt. FOTODATO eventuelle merknader knyttet til hvert enkelt bilde. MERKNAD opplysning om hvilket bilde av objektet som regnes som det bildet som skal representere objektet. informasjon om fra hvilken retning det enkelte bilde er fotografert. Merknad: Bruker retning nord når grense følges fra Iddefjorden til Treriksrøysa. Dette gjøres også om man går i himmelretning mot sør, for eksempel fra Iddefjorden til Søndre Vammen. Bilder som er i himmelretning sør om Rr G bruk BILDETYPE FotoNord. Retningsrøys som i himmelretning ligger sør for Rr G gis betegnelsen RrGrn (rn = retningsrøys nord). Fra treriksrøysa mellom Norge, Sverige og Finland brukes retning øst mot treriksrøysa mellin Norge, Finland og Russland. BILDETYPE informasjon om fra hvilken retning det enkelte bilde er fotografert. Merknad: Bruker retning nord når grense følges fra Iddefjorden til Treriksrøysa. Dette gjøres også om man går i himmelretning mot sør, for eksempel fra Iddefjorden til Søndre Vammen. Bilder som er i himmelretning sør om Rr G bruk BILDETYPE FotoNord. Retningsrøys som i himmelretning ligger sør for Rr G gis betegnelsen RrGrn (rn = retningsrøys nord). Fra treriksrøysa mellom Norge, Sverige og Finland brukes retning øst mot treriksrøysa mellin Norge, Finland og Russland. BILDETYPE bilde av objekt tatt fra svensk side av grensen bilde av objekt tatt fra finsk side av grensen foto av objekt fra norsk side av grensen. foto av objektet fra russisk side foto av objekt tatt i grensegaten i retning sør. foto av objekt tatt i grensegaten i retning nord. foto av objekt tatt i grensegaten i retning øst. foto av objekt tatt i grensegaten i retning vest. foto av sikringsbolt tatt i retning mot riksrøys. foto av svensk side av hjertestein foto av norsk side av hjertestein foto av finsk side av hjertestein. foto av retningsrøys nord i retning mot riksrøys foto av retningsrøys nord i retning fra riksrøys foto av retningsrøys sør i retning mot riksrøys foto av retningsrøys sør i retning fra riksrøys foto av retningsrøys øst i retning mot riksrøys foto av retningsrøys øst i retning fra riksrøys foto av retningsrøys vest i retning mot riksrøys foto av retningsrøys vest i retning fra riksrøys foto av norsk grensestolpe riksgrense Norge-Russland foto av russisk grensestolpe riksgrense Norge-Russland og Finland-Russland. foto av norsk grensestolpe riksgrense Finland-Russland annen type bilde. detaljinformasjon finnes i merknadsfelt. beskrivelse av ulike markeringer/bolttyper. beskrivelse av ulike markeringer/bolttyper. markering av typen bolt. markering av typen rør. markering av typen borehull. et umarkert punkt som definerer riksgrensa. Brytningspunktene er på riksgrensa Norge-Sverige definert som skjæringspunkt mellom rettlinjer basert på fire nærliggende grensedefinerende grensemerker. På riksgrensa Norge-Russland er brytningspunktet (begrep knekkpunkt er brukt i beskrivelsen av riksgrensa) definert som skjæringspunkt mellom rettlinjer som dannes av overettmerker. Brytningspunktene er beskrevet i grensemerkebeskrivelsene. betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER Navnet på brytningspunktet. Kan være svensk, finsk, norsk og eventuelt samisk. OBJEKTNAVN et brytningspunkt kan ha ingen eller flere sikringsbolter. SIKRINGSBOLT abstrakt objekttype som bærer sentrale egenskaper som er anbefalt for bruk i produktspesifikasjoner. unik identifikasjon av et objekt Merknad FKB: Unik identifikasjon av et objekt, ivaretas av den ansvarlige produsent/forvalter, og som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. Den unike identifikatoren er unik for kartobjektet og skal ikke endres i kartobjektets levetid. Dette må ikke forveksles med en tematisk identifikator (for eksempel bygningsnummer) som unikt identifiserer et objekt i virkeligheten. En bygning med samme bygningsnummer vil kunne representeres i mange kartprodukter der det finnes en unik identifikasjon i hver av dem. For FKB benyttes UUID (Universally unique identifier) som lokalId. Dette innebærer at lokalId alene alltid vil være unik. Likevel skal alltid navnerom også angis. Navnerom angir FKB-datasettet. IDENT tidspunkt for siste endring på objektet Merknad FKB: Denne datoen viser datasystemets siste endring på dataobjektet. Egenskapen settes av forvaltningssystemet etter følgende regler: i. Oppdateringsdato er tidspunkt for oppdatering av databasen og settes av forvaltningsbasen (ikke av klienten). ii. Oppdateringsdato skal endres også hvis det er kopidata som blir endret eller importert i en ”kopibase”. iii. Når avgrensingslinjene til en flate endres, skal flateobjektet få ny oppdateringsdato. iv. Oppdateringsdato skal endres hvis en egenskap endres. OPPDATERINGSDATO Tid for når denne versjonen av objektet var erstattet eller opphørt å eksistere. Merknad FKB: Egenskapen settes av forvaltningssystemet. Sluttdato skal kun sendes med ut fra forvaltningssystemet i sammenhenger der objektenes historikk er interessant. SLUTTDATO beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Merknad: Posisjonskvalitet er ikke konform med kvalitetsmodellen i ISO slik den er defineret i ISO19157:2013, men er en videreføring av tildligere brukte kvalitetsegenskaper i SOSI. FKB 5.0 innfører en egen variant av datatypen Posisjonskvalitet der kodeliste målemetode er byttet ut med den mer generelle kodelista Datafangstmetode. opplysning om hvem som har oppdatert denne versjonen av objektet. OPPDATERTAV måten skilt er festet til stolpe. FESTETYPE måten skilt er festet til stolpe. FESTETYPE over stolpe med lokk. med klammer under. området på hver side av riksgrensen som er ryddet for vegetasjon høyere enn 0,5 m. >Deles opp i segmenter av riksgrense der det er ulik tilvekst. centerline: beskrivelse av ulike segmenter av grensegata. Gaten splittes mellom grensepunkt hvis det er endringer i enten tilvekst, skjøtsel eller ansvarlig myndighet. Bredden på grensegaten i meter GRENSEGATEBREDDE hevendelser fra publikum om tilstanden til grensegata. For eksempel gjengrodd med skog, eller søppel. PUBLIKUMSHENVENDELSE angir hvor raskt vegetasjonen vokser opp i grensegate. TILVEKST skjøtselsarbeid som er utført i grensegata. SKJØTSEL myndighet som har ansvar for skjøtsel av grensegate og grensemerker. ANSVARLIGORGANISASJON ei grensegate kan ha ingen eller flere uofisielle objekt. UOFFISIELTOBJEKT samlende betegnelse for riksrøyser, utliggere og skilt med mer position: koordinat for grensemerke beskriver grensemerkets beliggenhet, og opplysninger om objektet. GRENSEMERKEBESKRIVELSE Skannet (raster) dokumentasjon av grensemerke. Genereres samtidig med at offisiell utgave av grensemerkebeskrivelse blir produsert. Erstattes av ny versjon ved senere grenseoppganger. SKJEMA informasjon om feltarbeid, og hva som ble utført SKJØTSEL opplysning, klage osv. om tilstand på grensemerket PUBLIKUMSHENVENDELSE bilder av grensemerket fra forskjellige retninger. refererer til hvor på objektet koordinatene er målt inn KOORDINATREFERANSE type markering av et grensemerke. MARKERING fysisk markering oppå grensemerket. TOPPMARKERING myndighet som har ansvar for skjøtsel av grensemerke. ANSVARLIGMYNDIGHET informasjon om hvordan grensemerket forholder seg til selve riksgrensa. GRENSEMERKESTATUS beskrivelse av hvordan koordinaten er bestemt. POSISJONSBESTEMMELSE dato for kontroll når vedlikehold er satt bort til eksterne. KONTROLLERTDATO informasjon om hvordan grensemerket forholder seg til selve riksgrensa. GRENSEMERKESTATUS informasjon om hvordan grensemerket forholder seg til selve riksgrensa. GRENSEMERKESTATUS objektets plassering definerer riksgrensen. objektet står i riksgrensen og viser grenseforløp. objektet står nær riksgrensen, og opplyser om denne. beskriver grensemerkets beliggenhet, og opplysninger om objektet. GRENSEMERKEBESKRIVELSE beskriver grensemerkets plassering. BESKRIVELSE år for første gang oppført. Om røys har rast ned og bygges opp på nytt på samme sted endres ikke oppført år. BYGDÅR Generell merknad MERKNAD Grensemerker det er sikt til forutsatt at gata er ryddet. Opplisting av andre markeringer ved det aktuelle grenseobjekt ANDREMARKERINGER beskrivelse av grensemerkets grunnrisskoordinater fra grensemerkebeskrivelse i sist godkjente sluttdokumentasjon. GRENSEPROTOKOLLKOORDINATER beskrivelse av grensemerkets høyde fra grensemerkebeskrivelse i sist godkjente sluttdokumentasjon. GRENSEPROTOKOLLHØYDE bolter eller borehull som er hjelpemarkering knyttet til riksgrensen betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Betegnelse for grensemerkebolt: 196d1. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER Teknisk utforming av hjelpemerke TYPEHJELPEMERKE angir om punktet er markert med en liten haug med løse steiner. STEINRØYS materiale bolten er laget av. MATERIALEBOLT informasjon om hva merket er nedsatt i. UNDERLAG høydeinformasjon fra grenseprotokollen Merknad: Kan avvike fra koordinatene for den digitale representasjonen, grunnet senere konstruksjon av grensa. GRENSEPROTOKOLLHØYDE Høyde fra grenseprotokollen HØYDEIPROTOKOLL Referansesystem for høyden KOORDINATSYSTEM hva høyden refereres til KOORDINATREFERANSE Opplysning om hvor høyden stammer fra MERKNAD koordinatinformasjon fra grenseprotokollen Merknad: Kan avvike fra koordinatene for den digitale representasjonen, grunnet senere konstruksjon av grensen nord-koordinat fra grenseprotokollen NORD æst-koordinat fra grenseprotokollen ØST Referansesystem for koordinatene KOORDINATSYSTEM Hva koordinaten viser til KOORDINATREFERANSE Opplysning om hvor koordinatene stammer fra MERKNAD skilt satt opp i riksgrensen, og viser grensens beliggenhet (type B: ved enkelte veger og stier). betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER skilttype, type B. SKILTTYPEGRENSESKILT beskriver avstand og retning til nærmeste grensemerke NÆRMESTEGRENSEMERKE utforming av ulike typer skilt. SKILTUTFORMING stolpe i tilknytning til riksgrensa mellom Norge og Russland. betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER hvilket materiale stolpen er lagd av. STOLPEMATERIALE høyde for grensemerke til topp grensemerke. EGENHØYDE samlende betegnelse for objekter som viser riksgrensa. et grensemerke som ikke definerer den faktiske grensen i dag, men var en del av eldre definisjoner av grenseforløpet. punktgeometri som viser overgangspunktets plassering. beskrivelse av hvordan punktets posisjon er bestemt. POSISJONSBESTEMMELSE bilder av grensemerket fra forskjellige retninger. BILDE nummerering av historiske grensemerker som ikke er en del av de offisielle grensemerkene i dag GRENSEMERKENUMMER det historiske grensemerkets navn NAVN informasjon om feltarbeid, og hva som ble utført SKJØTSEL informasjon hogd inn i hjertestein HJERTESTEININFORMASJON hjertesteinens høyde i meter. HJERTESTEINHØYDE monogram på norsk side MONOGRAMNORGE monogram på svensk side MONOGRAMSVERIGE monogram på finsk side MONOGRAMFINLAND navn på nasjon i påskrift på finsk side av hjertestein. Kan være to varianter. NASJONSNAVNFINLAND navn på nasjon i påskrift på norsk side av hjertestein. Kan være to varianter. NASJONSNAVNNORGE navn på nasjon i påskrift på russisk side av hjertestein. Kan bare være bare en variant. NASJONSNAVNRUSSLAND navn på nasjon i påskrift på svensk side av hjertestein. Kan være to varianter. NASJONSNAVNSVERIGE årstall i inskripsjon på norsk side av hjertestein. ÅRSTALL-NORGE årstall i inskripsjon på svensk side av hjertestein. ÅRSTALL-SVERIGE årstall i inskripsjon på finsk side av hjertestein. ÅRSTALL-FINLAND årstall på russisk side av hjertestein. ÅRSTALL-RUSSLAND Identification: Unik identifikasjon av et objekt i et datasett, forvaltet av den ansvarlige produsent/forvalter, og kan benyttes av eksterne applikasjoner som stabil referanse til objektet. Merknad 1: Denne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. Merknad 2: Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid, og ikke gjenbrukes i andre objekt. IDENT localId: lokal identifikator av et objekt Merknad: Det er dataleverendørens ansvar å sørge for at den lokale identifikatoren er unik innenfor navnerommet. For FKB-data benyttes UUID som lokalId. LOKALID namespace: navnerom som unikt identifiserer datakilden til et objekt, anbefales å være en http-URI Eksempel: http://data.geonorge.no/SentraltStedsnavnsregister/1.0 Merknad : Verdien for nanverom vil eies av den dataprodusent som har ansvar for de unike identifikatorene og må være registrert i data.geonorge.no eller data.norge.no NAVNEROM versionId: identifikasjon av en spesiell versjon av et geografisk objekt (instans) VERSJONID ulike målemetoder benyttet ved posisjonsbestemmelse (eksternt forvaltet i GeoNorge). INNMÅLINGSMETODE ulike målemetoder benyttet ved posisjonsbestemmelse (eksternt forvaltet i GeoNorge). INNMÅLINGSMETODE målt inn ved hjelp av SWEPOS målt inn ved hjelp av CPOS. målt inn ved hjelp av FINPOS målt inn ved hjelp av RINEX. målt inn ved bruk av PPP. beregnet ved etterprosessering av GNSS-målinger. beregnet ved skjæring. koordinaten er transformert fra eldre målinger/beregninger. Eldre målemetode, for eksempel ...... korrdinatene på punktet er beregnet. koordinatene på punktet er fastsatt. annen innmålingsmetode. umerket punkt i riksgrensa bestemt med kooordinater. Finnes i vann , innsjøer og på land. betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnessom Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER refererer til hvor på objektet koordinatene er målt inn KOORDINATREFERANSE refererer til hvor på objektet koordinatene er målt inn KOORDINATREFERANSE målt til fot markering, for eksempel fot røys. målt sentrum topp på markering målt sentrum topp på bolt målt sentrum topp på toppmarkering punktet er umerket. generell koordinatreferanse. definert som EPSG-kode for ulike koordinatsystem. Kodelisten utviders etter hvert som behovet melder seg. KOORDINATSYSTEM definert som EPSG-kode for ulike koordinatsystem. Kodelisten utviders etter hvert som behovet melder seg. KOORDINATSYSTEM SWEREF99 TM + RH2000 høyde koordinat beregnet i Euref89 UTM.-sone 32 og NN2000. koordinat beregnet i Euref89 UTM.-sone 33 og NN2000. koordinat beregnet i Euref89 UTM.-sone 34 og NN2000. koordinat beregnet i Euref89 UTM.-sone 35 og NN2000. koordinatsystemet N60 i Finland. koordinatsystemet Rh70 i Sverige. koordinatsystemet ED50 UTM sone 32. koordinatsystemet ED50 UTM sone 33. koordinatsystemet ED50 UTM sone 34. koordinatsystemet ED50 UTM sone 35. høydegrunnlag NN54. ETRS89 / TM35FIN(N,E) + N2000 height. Brukes i Finland. EUREF89 UTM sone 32 og NN54 norsk system NGO1948 akse III norsk system NGO1948 akse IV. koordinater beregnet i EUREF89 UTM-sone 32, ingen høyder. beregnet i EUREF89 UTM-sone 35, ingen høyder. Type markering av et objekt MARKERING Type markering av et objekt MARKERING konstruksjon av stein og/eller betong naturlig forekommende stor stein impregnert tre med kvadratisk tverrsnitt 12x12 cm. steinsokkel med enten minnestein eller minnetavle i bolt steintavle med inskripsjoner steinblokk/bearbeidet naturstein metalltavle med tekst og monogram i relieff skilt (se kodeliste skilttype) hull i fjell eller stein ikke fysisk markering i terrenget markering av typen støtte som består av armert betong. merket består av monolitt i armert betong. markering som består av treplate på betongfundament. markering som består av sjøbøye grensestolpe i kompositt (riksgrense Norge-Russland) grensestolpe i jern. grensestolpe i platikk (riksgrense Finland-Russland) beskriver hvilket materiale bolten består av. MATERIALEBOLT beskriver hvilket materiale bolten består av. MATERIALEBOLT bolt av messing bolt av stål bolt av jern bolt av kopper bolt av aluminium bolt av plast. bolt av annet materiale type markering er ukjent. oversikt over inskripsjoner på hver side av hjertesteiner. MONOGRAMFINLAND oversikt over inskripsjoner på hver side av hjertesteiner. MONOGRAMFINLAND Kong Carl XVI Gustaf av Sverige Kong Harald den V av Norge Kong Fredrik V av Norge og Danmark Kong Adolf Fredrik av Sverige. Kong Christian VII av Norge og Danmark Kong Carl XIV Johan av Sverige Kong Oscar I av Norge og Sverige Kong Karl XV av Norge og Sverige. Kong Oscar II av Norge og Sverige. Kong Haakon VII av Norge Kong Gustav V av Sverige Kong Olav V av Norge Kong Gustav VI Adolf av Sverige oversikt over inskripsoner på hver side av hjertesteiner. MONOGRAMNORGE oversikt over inskripsoner på hver side av hjertesteiner. MONOGRAMNORGE Kong Carl XVI Gustaf av Sverige Kong Harald den V av Norge Kong Fredrik V av Norge og Danmark Kong Adolf Fredrik av Sverige. Kong Christian VII av Norge og Danmark Kong Carl XIV Johan av Sverige Kong Oscar I av Norge og Sverige Kong Karl XV av Norge og Sverige. Kong Oscar II av Norge og Sverige. Kong Haakon VII av Norge Kong Gustav V av Sverige Kong Olav V av Norge Kong Gustav VI Adolf av Sverige oversikt over inskripsoner på hver side av hjertesteiner. MONOGRAMSVERIGE oversikt over inskripsoner på hver side av hjertesteiner. MONOGRAMSVERIGE Kong Carl XVI Gustaf av Sverige Kong Harald den V av Norge Kong Fredrik V av Norge og Danmark Kong Adolf Fredrik av Sverige. Kong Christian VII av Norge og Danmark Kong Carl XIV Johan av Sverige Kong Oscar I av Norge og Sverige Kong Karl XV av Norge og Sverige. Kong Oscar II av Norge og Sverige. Kong Haakon VII av Norge Kong Gustav V av Sverige Kong Olav V av Norge Kong Gustav VI Adolf av Sverige liste over aktuelle navn for påskrift på finsk side av hjertestein. liste over aktuelle navn for påskrift på finsk side av hjertestein. påskriften Suomi (Finland). påskrift S for Sverige på svenskegrensa, og S for Suomi på finskegrensa. liste over aktuelle navn for påskrift på norsk side av hjertestein. liste over aktuelle navn for påskrift på norsk side av hjertestein. påskriften Norge påskrift N for Norge liste over aktuelle navn for påskrift på russisk side av hjertestein. liste over aktuelle navn for påskrift på russisk side av hjertestein. påskrift for Russland. liste over aktuelle navn for påskrift på svenskside av hjertestein. liste over aktuelle navn for påskrift på svenskside av hjertestein. påskriften Sverige påskrift S for Sverige på svenskegrensa, og S for Suomi på finskegrensa. forrige og neste grensemerke langs riksgrensa. NÆRMESTEGRENSEMERKE Nummer GRENSEMERKENUMMER Horisontal avstand i kartplanet [m] GRENSEMERKEAVSTAND Retningsvinkel i kartplanet [gon] GRENSEMERKERETNING offisiellt navn på objekt (riksrøys, terrengdetalj o.l.). navn på objektet angitt med språkkode og rekkefølge. NAVN kode for aktuelt språk. SPRÅKKODE nummerrekkefølge ved presentasjoner. REKKEFØLGE et opplysningsskilt som er satt opp i tilknytning til riksgrensa. betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. skilt av type A, C eller E. SKILTTYPEOPPLYSNINGSSKILT beskriver avstand og retning til nærmeste grensemerke NÆRMESTEGRENSEMERKE beskrivelse av hvordan skiltet ser ut. SKILTUTFORMING Denne kodelisten er antakelig den samme som opphav i SOSI (TE og GM 7.9.05) ORGANISASJON Denne kodelisten er antakelig den samme som opphav i SOSI (TE og GM 7.9.05) ORGANISASJON Statens kartverk i Norge Lantmäteriet i Sverige Lantmäteriverket i Finland Grensekommisariatet. ansvarlig organisasjon i Russland. grensevakten i Finland. annen ansvalrlig organisasjon. merke som brukes til å beskrive forløp av riksgrense. Eksempler: På riksgrense Norge/Sverige - 117/A og 117/B der A ligger nørmest det punktet som definerer riksgrensen. På riksgrense Norge/Russland - 19/1 og 19/2 der 1 er det punktet som ligger nærmest punkt som definerer riksgrensen. betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER høyde for grensemerke til topp grensemerke. EGENHØYDE punkt som brukes ved overgangen fra Riksgrense til RiksgrenseLavlinje, RiksgrenseDjupå, RiksgrenseVannl eller Riksgrense. punktgeometri som viser overgangspunktets plassering. metadata om posisjonsbestemmelse for gitt objekt. POSISJONSBESTEMMELSE offisielle EPSG-koder for koordinatsystemet beregningene er utført i. KOORDINATSYSTEM når posisjonsbestemmelsen er gjort i marka. DATO Her må enten den offisielle kodelista i SOSI (ekstern) brukes, eller så må vi lage en forenklet kodeliste. Transformert finnes ikke i den norske kodelista. INNMÅLINGSMETODE referansepunkt for måling. KOORDINATREFERANSE Kodeliste ANSVARLIGORGANISASJON beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Merknad: Posisjonskvalitet er ikke konform med kvalitetsmodellen i ISO slik den er defineret i ISO19157:2013, men er en videreføring av tildligere brukte kvalitetsegenskaper i SOSI. FKB 5.0 innfører en egen variant av datatypen Posisjonskvalitet der kodeliste målemetode er byttet ut med den mer generelle kodelista Datafangstmetode. KVALITET metode for datafangst. Egenskapen beskriver datafangstmetode for grunnrisskoordinater (x,y), eller for både grunnriss og høyde (x,y,z) dersom det ikke er oppgitt noen verdi for datafangstmetodeHøyde. https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/fkb/generell/5.0/datafangstmetode https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/fkb/generell/5.0/datafangstmetode DATAFANGSTMETODE standardavviket til posisjoneringa av objektet oppgitt i cm I de aller fleste sammenhenger benyttes en anslått eller forventet verdi for standardavvik, men dersom man har en beregnet verdi skal denne benyttes. For objekter med punktgeometri benyttes verdi for punktstandardavvik. For objekter med kurvegeometri benyttes standardavviket for tverravviket fra kurva. For objekter med overflate- eller volumgeometri er forståelsen at standardavviket beregnes ut fra (3D) avvikene mellom sann posisjon og nærmeste punkt på overflata. Merknad: Verdien er ment å beskrive nøyaktigheten til objektet sammenlignet med sann verdi. Standardavvik er i utgangspunktet et mål på det tilfeldige avviket og det innebærer at vi forutsetter at det systematiske avviket i liten grad påvirker nøyaktigheten til posisjoneringa. For fotogrammetriske data settes som hovedregel verdien lik kravet til standardavvik ved datafangst. Se standarden Geodatakvalitet for nærmere definisjon av standardavvik og hvordan dette defineres, beregnes og kontrolleres. NØYAKTIGHET beskrivelse av hvor godt objektene framgår i datagrunnlaget for posisjonering (f.eks. flybildene). https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/fkb/generell/5.0/synbarhet https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/fkb/generell/5.0/synbarhet SYNBARHET metoden brukt for høyderegistrering av posisjon. Det er bare nødvending å angi en verdi for egenskapen dersom datafangstmetode for høyde avviker fra datafangstmetode for grunnriss. https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/fkb/generell/5.0/datafangstmetode https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/fkb/generell/5.0/datafangstmetode DATAFANGSTMETODEHØYDE standardavviket til posisjoneringa av objektet oppgitt i cm I de aller fleste sammenhenger benyttes en anslått eller forventet verdi for standardavviket, men dersom man faktisk har standardavviket til posisjoneringa av objektet oppgitt i cm I de aller fleste sammenhenger benyttes en anslått eller forventet verdi for standardavvik, men dersom man har en beregnet verdi skal denne benyttes. Merknad: Verdien er ment å beskrive nøyaktigheten til objektet sammenlignet med sann verdi. Standardavvik er i utgangspunktet et mål på det tilfeldige avviket og det innebærer at vi forutsetter at det systematiske avviket i liten grad påvirker nøyaktigheten til posisjoneringa. For fotogrammetriske data settes som hovedregel verdien lik kravet til standardavvik ved datafangst. Se standarden Geodatakvalitet for nærmere definisjon av standardavvik og hvordan dette defineres, beregnes og kontrolleres. H-NØYAKTIGHET som oftest et umerket punkt som ligger i profilen mellom grensestolpene mellom Norge og Russland. Merknad: På land ligger punktet som regel midt mellom grensestolpene. Der det er stein eller fjell er sentermerket markert med borhull, med ring (25 cm i diameter) rundt. I vann er punktet umerket, og skal sammenfalle med djupålen. plan, horisontal avstand i meter fra grensemerket til tilhørende grensestolpe på norsk side av riksgrensen. AVSTANDNORSKSTOLPE plan, horisontal avstand i meter fra grensemerket til tilhørende grensestolpe på russisk side av riksgrensen. AVSTANDRUSSISKSTOLPE plan, horisontal avstand i meter fra grensemerket til tilhørende grensestolpe på finskside av riksgrensen. AVSTANDFINSKSTOLPE unikt nummer for identifikasjon av profilpunkt, og arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Merknad: grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt. GRENSEMERKENUMMER punkt stukket ut, og markert under grenseoppgangen i 1947, og som fortsatt eksisterer i marka. Merknad: Borehull med ring rundt (ca. 25 cm i diameter), opprinnelig med hvitmalt spisset trepel hvor det er løsmasser; pelene er ikke vedlikeholdt, og borte nå. MARKERTPUNKT ett profilpunkt blir definert av to grensestoper. GRENSESTOLPE opplysning, klage osv. om tilstand på grensemerket og grensegata. PUBLIKUMSHENVENDELSE opplysninger om saken, hva saken gjelder INFORMASJON supplerende informasjon om saken, interne vurderinger INTERNENOTATER angir steg i håndtering av saken STATUSBEHANDLING dato for henvendelse INNMELDTDATO dato for når saken er utført FERDIGDATO referanse til nasjonalt arkivsystem. INTERNREFERANSEKARTVERKET referanse i finsk arkivsysttem INTERNREFERANSENLSF objektets høyde definert med en eller to ulike målinger. REGISTERTHØYDE høyde fra laveste terrengpunkt til topp røys (markering) MAKSHØYDE høyde fra høyeste terrengpunkt til topp røys (markering) MINHØYDE liten røys beliggende nær riksrøys og angir retning til neste røys høyde for grensemerke til topp grensemerke. betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER avgrensningen av nasjonen Norge mot andre nasjoner. Linje mellom to riksrøyser, brytningspunkt, profilpunkt, og/eller koordinatfestet punkt eller grenseforløp som følger vann, vassdrag og lavlinje i terrenget. Grenseforløp angis som punkter med linje mellom punktene. Omfatter også grense i sjø fram til territorialgrensa Merknad: (Iddefjorden samt Varangerfjorden). Riksgrensen går mellom to instanser av Brytningspunkt, Riksrøys, Profilpunkt eller KoordinatfestetPunkt. border: Geometri-egenskap beskrivelse av riksgrensens forløp. GRENSEBESKRIVELSE ei riksgrense har null til to brytningspunkt. Det er ett der riksgrensen knyttes mot kurvegeometri i form av RiksgrenseVann, RiksgrenseDal eller RikgrenseDjupål. BRYTNINGSPUNKT ei riksgrense har null til to riksrøyser. Det er ett der riksgrensen knyttes mot kurvegeometri i form av RiksgrenseVann, RiksgrenseDal eller RikgrenseDjupål. RIKSRØYS ei riksgrense har null til to Profilpunkt. Det er ett der riksgrensen knyttes mot kurvegeometri i form av RiksgrenseVann, RiksgrenseDal eller RikgrenseDjupål. PROFILPUNKT et riksgrenseobjekt har ingen eller flere grensegater GRENSEGATE ei riksgrense har null til to KoordinatfestetPunkt. Det er ett der riksgrensen knyttes mot kurvegeometri i form av RiksgrenseVann, RiksgrenseDal eller RikgrenseDjupål. KOORDINATFESTETPUNKT riksgrensen har ingen eller et overgangspunkt der den knyttes mot RiksgrenseVann, RiksgrenseDal eller RiksgrenseDjupål. OVERGANGSPUNKT umarkert linje som følger dypeste kurve i vassdrag, og definerer riksgrensas forløp Merknad: Ikke definert som punkt i grensemerkeprotokollen. dato for innsamling av data. I de fleste tilfeller vil det være fotodato. DATAFANGSTDATO beskrivelse av riksgrensens forløp. GRENSEBESKRIVELSE RiksgreneDjupål kan ende opp i brytningspunkt. BRYTNINGSPUNKT ei RiksgrenseDjupål kan knyttes dsammen med anddre grenselinjer via inntil to overgangspunkt (ett i hver ende). OVERGANGSPUNKT RiksgrenseVann, RiksgrenselAVLINJE eller RiksgrenseDjupål kan ende opp i Profilpunkt PROFILPUNKT Riksrøys kan henge på RiksgrenseDjupål RiksgrenseVann, RiksgrenseLavlinjel eller RiksgrenseDjupål kan ende opp i koordinatfestetPunkt. KOORDINATFESTETPUNKT lavlinje i terrenget som beskriver riksgrensen. dato for innsamling av data. I de fleste tilfeller vil det være fotodato. DATAFANGSTDATO beskrivelse av riksgrensens forløp. GRENSEBESKRIVELSE RiksgrenseLavlinje kan ende opp i brytningspunkt. BRYTNINGSPUNKT RiksgrenseVann, RiksgrenselAVLINJE eller RiksgrenseDjupål kan ende opp i Profilpunkt PROFILPUNKT RiksgrenseVann, RiksgrenseDal eller RiksgrenseDjupål kan ende opp i koordinatfestetPunkt. KOORDINATFESTETPUNKT en RiksgrenseDal kan ha ingen eller menge grensegater. GRENSEGATE ei RiksgrenseDal kan knyttes dsammen med anddre grenselinjer via inntil to overgangspunkt (ett i hver ende). OVERGANGSPUNKT Riksrøys kan henge på RiksgrenseDjupål og RiksgrenseDal RIKSRØYS riksgrensen følger terrengdetalj som lavlinje (i dal) eller djupål. Merknad: grensen er ikke markert i terrenget centerline: kurvegeometri som bestemmer forløp av riksgrense som følger terrengdetalj. navn på vassdrag. OBJEKTNAVN koordinatbestemt grense i vann som definerer forløpet av riksgrensen. border: kurvegeometri som bestemmer forløp av riksgrense i vann. navn på innsjø. NAVN beskrivelse av riksgrensens forløp mellom to punkter. GRENSEBESKRIVELSE RiksgrenseVann kan ende opp i Brytningspunkt. BRYTNINGSPUNKT BRYTNINGSPUNKT RiksgrenseVann kan ende opp i profilpunkt. PROFILPUNKT Riksrøys kan henge på RiksgrenseBann RIKSRØYS RiksgrenseVann kan ende opp i KoordinatfestetPunkt KOORDINATFESTETPUNKT RiksgrenseVann har ingen eller et overgangspunkt der den knyttes mot Riksgrense, RiksgrenseDal eller RiksgrenseDjupål. OVERGANGSPUNKT punkt som definerer riksgrensen beskriver avstand og retning til nærmeste grensemerke. NÆRMESTEGRENSEMERKE et markert punkt som definerer riksgrensen betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER informasjon om punktet er fastsatt i traktat (true). Punkter som er nevnt i Strömstadtraktaten fra 1751. TRAKTATFESTETPUNKT informasjon om riksrøys har sentrumsbolt eller ikke. SENTRUMSBOLT riksrøysas diameter i bunn målt i meter. DIAMETERBUNN steiner i par plassert på toppen av røysa og som viser grensa i begge retninger VISERSTEINER riksrøysas diameter i toppen målt i meter. DIAMETERTOPP steiner i par plassert på toppen av røysa som bekrefter visersteinene VITNESTEINER utforming av ulike typer skilt. SKILTUTFORMING sokkelens bredde i meter målt parallelt med grensegaten Merknad: Måles med 2 desimaler SOKKELBREDDE informasjon hogd inn i hjertestein HJERTESTEININFORMASJON lengde på sokkel målt i meter vinkelrett på grensegata. SOKKELLENGDE høyder fra terrengpunkt til topp røys. REGISTRERTHØYDE nummer på riksrøyser i grensebeskrivelsen fra første oppgang 1752 - 1766. RIKSGRENSEMERKENUMMER opplyser om røysa er forsterket med betong STØPT navn på riksrøys Merknad: Kan inneholde navnet på flere språk. Det må angis rekkefølge for å presentere navnene i riktig rekkefølge på kart. OBJEKTNAVN ei riksrøys har null til to retningsrøyser. RETNINGSRØYS ei riksrøys kan ha ingen eller flere sikringsbolter SIKRINGSBOLT informasjon om riksrøys har sentrumsbolt eller ikke. Sentrumsbolt omfatter også borhull. informasjon om riksrøys har sentrumsbolt eller ikke. Sentrumsbolt omfatter også borhull. det er påvist sentrumsbolt. det finnes ikke sentrumsbolt. det er usikkert om det finnes sentrumsbolt eller ikke. hjelpepunkt for rekonstruksjon av objektets opprinnelige beliggenhet position: koordinatene til sikringsbolt. betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER beskrivelse av hvordan koordinaten er bestemt. POSISJONSBESTEMMELSE hvordan skiltet er utformet på kanten SKILTPLATEKANTTYPE hvordan skiltet er utformet på kanten SKILTPLATEKANTTYPE skiltet har falset kant skiltet har plan kant. utforming av selveskiltplaten SKILTPLATEMODELL utforming av selveskiltplaten SKILTPLATEMODELL utforming etablert i forbindelse med oppgang i 1959 utforming etablert i forbindelse med oppgang i 1984. skilt av modellen 727.3R i norsk skiltnormal. skilt av modellen F22 i svensk skiltnormal. skilt av typen F10 i svensk skiltnormal. modell brukt av den finske grensevakten. skilt der veger krysser Tanaelvea. skilt som viser hvor elven danner grensen mellom Norge og Finland. Finnes ved start og slutt av grenseseksjon. informasjonsskilt, for eksempel ved Muokavaara/Krokfjellet. i hvilken retning informasjonen på skiltet er rettet SKILTPLATERETNING i hvilken retning informasjonen på skiltet er rettet SKILTPLATERETNING skiltets inskripsjon vender mot Sverige skiltets inskripsjon vender mot Norge skiltet har annen retning to skiltplater, den ene vender mot Sverige, og den andre mot Norge. to skiltplater, den ene vender mot Finland, og den andre mot Norge. opplysning om hvilken type skilt som er benyttet. SKILTTYPE opplysning om hvilken type skilt som er benyttet. SKILTTYPE brukt ved bekker eller elver brukes ved stier, traktorveger og veger. brukt på odder eller holmer skilt ved fylkes-, riks-, eller europaveg. Skilt som forvaltes av vegmyndighetene i respektive land. brukes på finskegrensen Mellom Finland og Norge/Sverige) for grenseskilt og opplysningsskilt. utforming av ulike typer skilt. SKILTUTFORMING utforming av selve skiltplaten SKILTPLATEMODELL i hvilken retning informasjonen på skiltet er rettet SKILTPLATERETNING hvordan skiltet er utformet på kanten SKILTPLATEKANTTYPE stolpens høyde i meter STOLPEHØYDE stolpens diameter målt i millimeter. STOLPEDIAMETER hvilket materiale stolpen er lagd av. STOLPEMATERIALE hvordan stolpen er forankret til bakken. STOLPEINNFESTING måten skilt er festet til stolpe. FESTETYPE diameter i millimeter på klammen som fester skiltet ved stolpen. informasjon om feltarbeid, og hva som ble utført SKJØTSEL datoen en periode er avsluttet. UTFØRTDATO arbeidet som ble utført UTFØRTARBEID tilleggsbeskrivelse av utført arbeid. INFORMASJON hvem som er ansvarlig for utført arbeid. ANSVARLIGORGANISASJON lenke til rapport over utført arbeid lagret i nasjonalt arkivsystem. SKJØTSELSRAPPORT dato for kontroll når skjøtsel er satt bort til eksterne. KONTROLLDATO ISO 639 del 3 språkkodetabell language code tables of ISO 639 part 3 ISO 639-3 is a code that aims to define three-letter identifiers for all known human languages. At the core of ISO 639-3 are the individual languages already accounted for in ISO 639-2. SPRÅK SPRÅKKODE ISO 639 del 3 språkkodetabell language code tables of ISO 639 part 3 ISO 639-3 is a code that aims to define three-letter identifiers for all known human languages. At the core of ISO 639-3 are the individual languages already accounted for in ISO 639-2. SPRÅK SPRÅKKODE English Kven Finnish Lule Sami Northern Sami Swedish Finnish Norwegian Southern Sami angir status for behandling av henvendelse STATUSBEHANDLING angir status for behandling av henvendelse STATUSBEHANDLING henvendelsen er ikke behandlet saken er under behandling saken er ferdigstilt hvordan stolpen er forankret til bakken. STOLPEINNFESTING hvordan stolpen er forankret til bakken. STOLPEINNFESTING stolpen er støpt fast i bakken satt ned i løsmasser, og stort sett fylt med steiner rundt for økt stabilitet. stolpen er festet med fjellfeste. stolpen er festet med jordfeste. stolpen står i røys. type innfesting er ukjent. hvilket materiale stolpen er lagd av. STOLPEMATERIALE hvilket materiale stolpen er lagd av. STOLPEMATERIALE stolpe laget av komposittmaterialer. stolpe lagd av metall. stolpe lagd av tre. stolpe lagd av annet materiale. ternreferanseFinlandbehandling av uoffisielle objekter i riksgrensegata etter grenseloven SØKNADSPLIKTIGTILTAK referanse til sak i arkivsystem INTERNREFERANSENLSF referanse til sak i arkivsystem INTERNREFERANSEKARTVERKET status for behandling av søknad. BEHANDLING hvem som er ansvarlig for behandling av saken ANSVARLIGORGANISASJON om tiltaket krever at det settes opp offisielt skilt eller lignende. Merknad: Kan også gjelde kontroll av om grensemerker blir berørt EGNETILTAK opplysning om tiltaket er søkt om. OMSØKTTILTAK Grad av vegetasjonstilvekst og bonitet mellom to riksrøyser TILVEKST Grad av vegetasjonstilvekst og bonitet mellom to riksrøyser TILVEKST snaufjell kratt og kort lauvskog. middels løvskog og mindre barskog god tilvekst på barskog vegetasjonstilvekster ikke kjent beskrivelse av hvilket materiale markeringer er satt ned i. beskrivelse av hvilket materiale markeringer er satt ned i. merke nedsatt i fjell. merke nedsatt i jordfast stein. merkets underlag er ukjent. oversikt og er uoffisielle markeringer i tilknytning til grensa. UOFFISIELLTYPE oversikt og er uoffisielle markeringer i tilknytning til grensa. UOFFISIELLTYPE markering i form av jernbaneskilt markering i form av annet skilt bygning som ligger inne i grensegata markering i form av typen uoffisielt grensemerke. markering i form av stengsel markering i form av annet objekt som ligger i eller i tilknytning til riksgrensegata, men som ikke er knyttet til offisiell merking. variant av uoffisielt objekt. UOFFISIELL-TYPE position: koordinat for uoffisielt objekt. behandling av uoffisielle objekter i riksgrensegata etter grenselovens bestemmelser. SØKNADSPLIKTIGTILTAK beskrivelse av hvordan punktets posisjon er bestemt. POSISJONSBESTEMMELSE utfyllende beskrivelse av det uoffisielle objektet. MERKNAD arbeid som er utført på eller ved objektet. UTFØRTARBEID UTFØRTARBEID fotografi(er) av objektet. BILDE informasjon om feltarbeid, og hva som ble utført UTFØRTARBEID' informasjon om feltarbeid, og hva som ble utført UTFØRTARBEID' rengjort og malt ved behov deler av røysa er ombygd hele røysa er ombygd skiltplaten er byttet mot ny hjertesteinen er byttet mot ny observasjon av sentrumsbolt toleranse på nyinnmåling er innenfor 10 cm, og opprinnelige koordinater beholdes på objektet hele grensegata er ryddet deler av grensegata er ryddet visuell innhenting av status i felt. objektet er fjernet. både skiltplate og stolpe er skiftet. Annet arbeid utført, se informasjon. røys som ligger mellom riksrøyser med stor avstand, eller der fri sikt mellom disse mangler, definerer ikke grensas beliggenhet betegnelse for alle typer grensemerker. Eksempler: - Rr189A for riksrøys 189A, - Fu1 for utligger, - Es1 for grenseskilt, - Bp45A for brytningspunkt. - Rr7sb1 og Rr7sb2 for henholdsvis sikringsbolt 1 og sikringsbolt 2 ved riksrøys 7. - Rr7rs og Rr7rn for henholdsvis retningsrøys sør og retningsrøys nord ved riksrøys 7. I tillegg for de tilfellene der det finnes flere retningsrøyser Rr207rs1 og Rr207rs2 der rs1 ligger nærmest riksrøysa. - Opplysningsskilt type C, f1NO for skiltet som står på norsk side og f1SE for skiltet som står på svensk side. Betegnelsen brukes i grensemerkebeskrivelsen. Også unik betegnelse for identifikasjon av profilpunkt på riksgrensa Norge-Russland, som arves fra tilhørende grensestolpepar, for eksempel: Grm371. Tilhørende stolper betegnes som Grm371n og Grm371r for stolpe på henholdsvis norsk og russisk side av grensen. Merknad: Grensemerkene er nummerert i stigende nummerrekkefølge uavhengig av type punkt, fra sør mot nord. GRENSEMERKENUMMER navn på utligger. OBJEKTNAVN høyde fra terrengpunkt til topp røys. REGISTRERTHØYDE informasjon hogd inn i hjertestein HJERTESTEININFORMASJON utliggerens diameter i bunn målt i meter. DIAMETERBUNN utliggerens diameter i toppen målt i meter. DIAMETERTOPP opplyser om utligger er forsterket med betong. STØPT beskriver avstand og retning til nærmeste grensemerke NÆRMESTEGRENSEMERKE informasjon om utligger har sentrumsbolt eller ikke. SENTRUMSBOLT en utligger kan tilhøre ingen eller mange retningsrøyser. RETNINGSRØYS en utligger har ingen til mange sikringsbolter SIKRINGSBOLT